Nå har jeg sittet i tre dager og forsøkt å skrive noe konstruktivt om det som etter min mening en altfor utbredt tro på at ADHD ikke finnes i det hele tatt; «en oppfunnet diagnose for å kontrollere “vanskelige/ anneledes” mennesker»

Det var da bl.a denne «ABBA»-greia jeg ville til livs.

Men problemet er at jeg rett og slett blir for forbannet når jeg leser og hører slike ytringer. Eller som jeg skrev i en epost her i dag; «Det var da merkelig så lett man oppfylte kjennetegnet “lav frustrasjonsterskel” nå om dagen».

Det er vanskelig nok med at folk ikke helt forstår ADHD-problematikken, og så da få dette i tillegg.

“Bare gi ungen din riktig mat, så blir det så bra så.” – “Du må jo bare forklare læreren at ungen din må få løpe rundt i klasserommet og forstyrre alle de andre, for h*n trenger det”

Jadda.

Hele denne ABBA-greia er rett og slett the Lightning Process(LP) for ADHD-mennesker; og den peker seg da spesielt inn på de ADHD’erne som har dårlig selvtillit (som desverre kommer med territoriet) + foreldre som ikke vet bedre.

Dette er konspirasjonsteori fra ende til annen. Jeg lukter dem lang vei, fordi jeg er oppvokst med dem, men hva med andre? – For det høres jo så himla logisk ut.

Og jeg blir da forbannet, virkelig forbannet.

Og jeg har absolutt ingen anelse om hvordan jeg eller andre skal håndtere dette.

Å ikke blir forstått får være én ting; men da ikke bli trodd fordi noen mener diagnosen ikke finnes får være noe annet, noe mye verre.

Jeg sliter nok med å bli trodd fordi jeg da er introvert og har uroen på innsiden; for alle vet jo at ADHD mennesker er “utagerende og overalt”.

Det er lite nok kunnskap som det er om emnet; men da få denne “finnes ikke”-greia i tillegg. – Det takler jeg bare ikke.

Så ja, jeg får ADHD-symptomet “lav frustrasjonsterskel” rimelig raskt på den.

For som skrevet tidligere; så har jeg null kontroll for når jeg og andre som meg skal være “absolutt begavet, bare annerledes”; og dét har de absolutt ikke tatt til seg disse menneskene som ikke tror på ADHD.

Og tenker de i det hele tatt over hvordan det er å være forelder som vil sitt barns beste i dette?

Nei, jeg forstår at en forelder ikke vil hive i ungene medisiner i hytt og pine, men det får for f. være grenser. Som sagt, ting er rimelig ullent nok fra før; og det siste vi trenger er “ABBA”-tull og konspirasjonsteorier.

- Som da er rett og slett utnyttelse av foreldre som ikke vet bedre; og som bare vil det beste for sitt barn.

Fy, fy og fy!

Og jeg ville gjerne skrive noe konstruktiv og informativt om dette. Noe om at “barnet ditt har mange gode evner bare det får den hjelpen det trenger, hvilket i mange tilfeller er medisin.”

Og jeg ville gjerne skrive noe konstruktivt om hele greia; ala Virrvarrs skeptikerskole som da betydde at hele posten formidlet “bullshit! bullshit! bullshit!”

Men nå sitter jeg bare her og tenker at “Hvordan i svarte skal jeg beskytte meg og andre med samme problem mot dette?”