Jeg ble litt opphengt i olecs kommentar borte hos Undre i hennes del 3 om fortvilet leoparddame.

(…)

ABBA er den korrekte diagnosen, hvis man kan kalle det diagnose da..

Absolutt begavet, bare anderledes.

Joda, jeg liker tankegangen til en hvis grad; jeg har jo selv sittet her og skrevet om å være utvalgt i stedet for å være rammet. Men..

Det er en grunn til at jeg sitter her og skriver galgenhumoristisk om “morsomheter”.

Jeg kan godt sitte her og være “Absolutt begavet, bare annerledes” (hvem vil ikke det?), men hvis man da hadde fulgt lenka til artikkelen Undre kritiserte, så ville man blant annet finne én ting som sliter på meg:

Du får inn heile verda samtidig, heile parabolantenna. Eg har berre lyst å finne fjernkontrollen og stenge AV!

Akkurat sånn har jeg det. Hele tiden. Har alltid hatt det slik.

Jeg er sur fordi det er vår, fordi høsten og vinteren demper lydene, og nå kommer de tilbake igjen i takt med lengre dager og mindre snø.

Og da hjelper det så himla lite å være “Absolutt begavet, bare annerledes”, for jeg blir kjempesliten og duger til heller lite.

Jeg har heller liten kontroll på når jeg skal være “Absolutt begavet, bare annerledes”.

Akkurat nå så har jeg en periode hvor jeg er produktiv og har masse energi, og den må jeg bare utnytte for alt hva den er verdt, fordi jeg har absolutt ingen anelse når kroppen og hodet mitt bare slår seg av og sier takk for seg.

Og dette er bare toppen av isberget av de problemene jeg og andre med ADHD har.

Så så mye er den ABBA-betegnelsen verdt.