I give you the light of Eärendil, our most beloved star. May it be a light for you in dark places when all other lights go out

Jeg har lyst til å ta opp tråden til Virrvarr om “skumle piller” som jeg kaller dem, rett og slett fordi bivirkninger er mange og lange som et vondt år (Men for å si det rett ut, så er ikke hodepine-tabletter og jerntilskudd noe bedre heller).

Folk som har lest denne bloggen vet nok at jeg ble kunstig deprimert av de skumle pillene jeg tar. Ja, tar; fordi jeg når jeg halverte dosen, så gikk det helt fint. Eller rettere sagt; det går helt fint.

«De er en slags guilty pleasure for meg.»

Jeg er egentlig ikke noe glad i å ta piller, og jeg vil gjerne fikse ting selv. Får jeg influensa så springer jeg ikke til legen og får penicillin; jeg går og legger meg og håper det ikke varer så lenge. Jeg er en disse toskene som sier «bank i bordet! – Jeg har ikke vært hos legen på 10 år!» (Akkurat som det betyr så mye som helst)

Men det er ikke tull når jeg skrev at «Jeg står faktisk og ser på den mentale veggen jeg kommer til å treffe hvis jeg ikke gjør noe nå (…)»

Jeg har gått rett inn i den veggen før. Flere ganger, og jeg har vært både mentalt og fysisk utslitt. Fordi jeg skulle fikse ting på egenhånd, helt alene.

(…) May it be a light for you in dark places when all other lights go out

Jeg er heller ingen zombie (utenom kanskje kl. 5 om morgenen når jeg surrer rundt og tenker “kaffe, kaffe, må ha kaffe”; men sånn vil jeg være både med og uten piller); jeg er deprimert, jeg er redd, jeg er trist, (men) jeg er glad, jeg er lykkelig, jeg ler, jeg er. Jeg er faktisk meg.

Nå er min situasjon annerledes enn Virrvarrs, fordi hun behandler sykdom, jeg behandler symptomer.

Men det som skjer nå er at jeg ikke blir overveldet; det blir ikke svart.

Jeg får faktisk tid til å se på hva som trigger. – “Hvorfor er jeg redd nå? Hvorfor takler jeg ikke dette?”

Og så får jeg tid til å se på “Hva fungerer for meg? Når er det jeg fungerer best? Hva kan jeg gjøre for meg selv?”

Jeg får lov til å finne ut av ting i stedet for å bruke krefter på å korrigere angstanfall og svarte tanker.

Jeg tenker at det er dette folk ikke helt forstår; Vi vandrer faktisk rundt i Mordor hvor alt er forvridd og alle vi møter er orker.

Og jeg nekter å sitter her og skamme meg over å bruke hjelpemidler i en slik virkelighet.

Jeg får lov til å være Sam som husker alt som er flott og fint i denne verden, i stedet for å være Frodo som ikke har noe filter mellom seg og det store øyet.

I give you the light of Eärendil, our most beloved star.