Jeg har vokst om med “Det alternative” og har alltid omgitt meg med det, så jeg reagerer egentlig ikke så veldig mye når noen sier de snakker med engler og at det bor en mann på Snåsa med varme, helbredende hender.

Jeg reagerer litt når noen sier at bønn kan stoppe blødninger, men da med tanken “oj, for sånn ca. 70 år siden sa dem at du hatt solgt din sjel til djevelen hvis du kunne dette”.

Dette er ikke nyheter for meg.

Jeg har riktignok ettertanker om at “Jeg håper inderlig de har vett på å sende folk til lege eller psykolog når det faktisk er den riktige løsningen.”

Men.

Når disse såkalte alternative tingene kommer i media, så blir det gjerne en gjenstand for latterliggjøring. “Uffameien, nå har jeg vondt, kanskje jeg skulle dra til Snåsamannen.”1 “Vel, Märtha kan sikkert finne noen engler som kan hjelpe.”

Og jeg kjenner jeg får en litt besk smak i munnen av dette.

For jeg kjenner og vet om en god del mennesker som har bena så godt planta i jorda at Treskjegg ville ha skammet seg og kalt seg selv Hastig, som da forteller at de snakker med engler, og som også forteller at de har sett noen har stoppet blødninger uten noen sying og hva enn leger gjør for dette. – På Finnskogen har vi faktisk et reelt uttrykk for sistnevnte: “Å stemme blod”.

Dette er normale, oppegående mennesker som da har vært innom og sett noe “annet”, en annen virkelighet.

Så jeg blir faktisk litt sint.

Jeg tenker litt at i gamle dager så var det “Dette forstår vi ikke, så kast dem på bålet.” Mens i våre dager så har det blitt “Dette forstår vi ikke, så la oss le av dem.”

For meg ser det ut som vi bare har gått fra heksebrenning til latterliggjøring.

—

Men.

Det er lov å være skeptisk. Og jeg ser faktisk at det er et reelt problem at ting skal være så mystisk og hemmelig; fordi det gjør at folk legger mer i ting enn hva som faktisk er.

Jeg ser faktisk den psykologiske helheten ved Minister Hanssen ringer mystisk mann som sier alt blir bra, og så slapper han av og vips ble ungen bra.

Så jeg har faktisk helt enig med Avil når hun skriver:

Eg meiner det såkalla alternative markedet burde gå gjennom same vitskaplege vaskemaskina som psykologifaget har gjort. Nettopp fordi psykologiske behandlingsmetoder har vore så “individuelle”, vage og mytiske, og fordi dei teoretiske overbygningane har vore nærast magiske (…) (mine uthevninger)

Det alternative sliter veldig med vaghet, mystisk og magi. – Og jeg tipper at desverre er det en god del som gjerne vil ha det sånn.

Og akkurat derfor kan Minister Hanssen ringe mystisk mann og så slappe av og så.. ja..

Mye har sine logiske forklaringer, vi trenger bare riktig person til å dytte oss i gang i mange tilfeller.

Det er som sagt helt greit å være skeptisk, og jeg mener du entrer denne arenaen helt riktig hvis du er skeptisk. For ja, det er mye humbug. Og jeg ønsket noen kunne hive en ordentlig stor “Du må være mentalt/ fysisk frisk for å prøve dette”-klistrelapp på enkelte ting.

Litt sånn “Ikke drikk alkohol sammen med denne medisinen”.

Og jeg har noen store skeptiker-regler;

hvis noe er:

  • “du tror/ prøver ikke nok!”
  • “det er hemmelig og mystisk“
  • “(og) jeg har tilegnet en stor hemmelighet (se over) og er derfor bedre enn deg (men hvis du er snill så skal du få del i den)

så er det helt garantert humbug.

Men.

Poenget mitt er egentlig; det er masse humbug her, men likevel ikke kast alle hekser dere ser på bålet. Ikke le av alle.

Ta å ha litt i bakhodet at det var mye vi ikke forsto alt før i tiden, men som vitenskapen etterpå har bevist.

Jeg trodde kanskje vi hadde blitt smarte nok til å lære av vår egen historie.

[bloggrevyen]

  1. I hellyeah! sitt tilfelle så kunne nok det vært det riktige valget ;-) [↩]