Jeg synes det er bra at Victoria dro i gang psykisk-bloggen her i høst. Jeg synes det er bra at vi har mennesker som Virrvarr, Delirium og Sigrun som forteller så vi kan vite og forstå mer.
Jeg synes faktisk det er rett og slett skummelt at psykiske sykdommer skal hysjes ned og viskes om, og alt vi får vite er om de mest ekstreme, de som lager overskrifter i avisene.
Men de fleste som sliter når aldri avisene. De lever rundt oss og hvisker eller blir hvisket om hvis noen spør. Hva som feiler dem er nærmest hemmelig.
Jeg har hatt en høst hvor jeg ikke har ant hva som har vært galt. Jeg har hatt svimmelhetsanfall, og også vært ekstremt stresset og anspent. Så stresset at kroppen min bare ikke ville mer; jeg har vært fysisk sjuk halve høsten og ikke helt forstått hvorfor.
Når lege nr. 3 jeg har snakket med denne høsten ymtet utpå at jeg hadde angst, så protesterte jeg innvending og tenkte at “Jammen, jeg er jo bare litt bekymret og litt nervøs av meg”.
Jeg fikk en ordentlig aha-opplevelse når jeg leste “Ein laurdag i desember“; jeg kunne ha skrevet denne teksten selv. Jeg har holdt på sånn i årevis.
Jeg har bare godtatt at jeg er sånn, og samtidig fortrengt den lille stemmen som sa noe om “Jammen, du likte jo å.. Før var det jo ikke et problem å.. Du bruker jo ikke å bry deg om.. (osv.)”
Sånn i ettertid tenker jeg at hvis jeg hadde funnet en kul i brystet så hadde jeg forstått hva dette var for noe. Fordi vi vet at kuler i brystet ikke er å spøke med; det er ingen som hvisker om det uten å gi noen nærmere forklaring.
Men i stedet sitter jeg med en hjerne som enten skiller ut stoffer til dårlige tider, eller ikke skiller dem ut i det hele tatt. Og det påvirker hvordan jeg tenker, føler og (til tider) reagerer.
Fordi det skal være så hemmelig å ha en sånn hjerne, så vet jeg for lite, jeg vet ikke helt hva jeg står ovenfor. Jeg visste ikke hvor dårlig jeg egentlig var.
Og jeg aner ikke hvor mange andre som går rundt og ikke forstår at de er syke eller eventuelt fortrenger den lille stemmen som sier at det er noe som ikke stemmer. Ingen av oss vil være noen som avisene skriver om eller den de andre hvisker om.
For vi vet altfor lite.

Fint innlegg, godt skrevet!
18. December, 2008 @ 23:12
takk
19. December, 2008 @ 09:43
Hei du! Tusen takk for tekst, jeg har lagt den ut på psykisk-bloggen nå
Ønsker deg en god jul!
19. December, 2008 @ 10:41
God jul til deg også, Victoria
19. December, 2008 @ 19:18