Det hender seg at jeg skriver bloggposter eller kommentarer som rett og slett blir misforstått.

Jeg har kanskje hatt dårlig tid, så det ble litt fort og gærn’t. Jeg har kanskje vært sint eller irritert og skrevet litt mer aggressivt jeg har ment. Jeg har kanskje formulert meg dårlig. Jeg har kanskje ikke forklart eller lenket til nettsider som kan backe meg opp.

Og hvis alle disse tingene slår ut samtidig, så er vi virkelig ute å kjøre.

Så; når du ikke forstår hva jeg har ment og tenkt, så tar jeg ofte den skylden på min egen kappe. Jeg tenker rett og slett at «Nei, nå må jeg da ha skrevet noe ordentlig dumt».

Men: det betyr ikke at jeg ikke kan skille mellom de som ikke vil forstå og de som faktisk ikke forstår.

Jeg sjekker alltid posten eller kommentaren min om det er et eller annet der som kan tolkes på flere måter.

Grunnen til at jeg gjør dette, er:

  1. å takle kritikk jeg får for noe jeg har skrevet

Jeg hadde f.eks. en “episode” med Esquil hvor jeg verken bekreftet eller tilbakeviste at han var en Mordor-blogger. Dette var en situasjon hvor jeg ikke hadde som hensikt å henge ut ham som en fæling, men det ble oppfattet slik i ettertid; og det er en ting jeg må ta til meg.

  1. (eller) å finne ut om du ikke vil forstå.

Sistnevnte betyr ikke det samme som du er uenig; det skal du få lov til1. Det jeg egentlig snakker om her er å ikke ville se at min side av saken er også en del av den store virkeligheten, – selv om vi er uenig.

Jeg har også veldig god trening i “ikke ville forstå”, siden jeg har vokst opp med en mor som brukte å be inn Jehovas Vitner på kaffe. De er veldig forståelsefulle, men de har sin egen virkelighet hvor de kutter ut alt som ikke passer.

  1. Å ha litt selvkritikk

Heldigvis, vil jeg nesten si, så ser jeg at det stort sett er faktisk jeg som har skrevet noe ordentlig dumt, som skaper misforståelsen. Det gir meg muligheten til å rette opp ting, skrive en ny post eller kommentar til å forklare. Ok, jeg rotet det til. Beklager.

Jeg vet at jeg kommer til å fortsette å skrive noe ordentlig dumt fra tid til annen, jeg prøver å unngå det, men det skjer. Og jeg vil alltid ta det på min egen kappe; det var ikke du som var dum eller mindre.

Men punkt to, vil jeg aldri prøve å bøte på. Hva du ikke vil ha i din virkelighet, kan jeg ikke tvinge på deg.

[bloggrevyen]

  1. Jeg har riktignok mine fantastiske sider hvor jeg selvfølgelig har rett uansett, men det bruker å gå over.. [↩]