Jeg har sittet og skumlest litt om reaksjoner på Blondinbella’s blogging om et overgrep i Italia, blant annet “Drøyt å blogge om?” hvor mange synes det er altfor drøyt å blogge om dette, fordi det er for personlig.
I min verden er alle former for overgrep et samfunnsproblem, og jeg klarer ikke på noen måte se at det er for drøyt å blogge om. Jeg mener det derimot er en bra ting at noen kan fortelle sin historie.
Jeg husker også at noen synes det var altfor drøyt av Hjorthen å skrive om sønnens død for et par år siden. For Døden er også en personlig ting.
Men heller ikke det reagerte jeg på, jeg bare beundret ham fordi han kunne sette ord på alt sammen og å kunne dele.
Så det slår meg litt at personlig ting ofte betyr rett og slett tabu.
Dette skal ties ihjel. Helst.
Dette skal vi slippe å vite eller høre noe om.
Så jeg beundrer de som snakker likevel. Vi trenger alle som snakker likevel.
Mer hos andre
- Sorgenfri: En ubehagelig sannhet
- Klinten fra Hveten: Det krever sin kvinne å blogge om overgrepet
- Maria Mytterist: Fortell om overgrep!
- Virrvarr: Heia Blondinbella!
—
PS: Jeg gir fullstendig F. i om Blondinbellas histore er sann eller ikke, så jeg kommer til å slette alle kommentarer som har noe med det å gjøre.
Ingen kommentarer, du har slettet alle du
hehe
Bra at noen står frem og klarer å sette ord på hendelser for det blir i alle fall ikke noen forbedring på noe som helst om alle bare tier om ting og tang.
22. July, 2008 @ 00:16
Jeg er definitivt tilhenger av åpenhet, og synes det er merkelig å tenke seg at dette er for “drøyt” (hva nå det betyr) å skrive om.
Overgrep er et samfunnsproblem, og det er viktig at noen tør å prate høyt om det, tenker jeg. At så mange reagerer, tyder vel nettopp på at området er mer tabu enn det burde være, og at åpenheten er utrolig viktig.
22. July, 2008 @ 08:19
Hør, hør.
22. July, 2008 @ 11:18
hei!
Jeg leser blogger som gir noe. Når folk deler litt av seg selv og sine liv, menneskelige temaer, livets ansikter, tidenes tann osv- så kjenner man at det er levende mennesker som sitter bak tastaturene, og man kan kjenne seg igjen i mange av temaene som skrives om også.
Det er så mange overflatiske blogger- så det å kunne komme over noen dann og vann, som faktisk viser seg å være av menneskelig, nesten utilslørt karakter- så er det verdt å bruke tida på å gjeste innom av og til
Det som engasjerer er å få ta del i det som _egentlig_ skjer, med den enkelte, her og der, i den store verden.
22. July, 2008 @ 11:53
Det bekymrer meg at så mange synes historier om overgrep er tabubelagt og ikke skal snakkes om.
Jeg håper inderlig at disse reaksjonene ikke har avskrekket noen fra å fortelle, hvis de kan.
Chanel: Jeg tror mange av oss leser personlige blogger av samme grunn som deg, – men da bør vi jo også ha i bakhuet at de fleste ikke bare har gledelig ting å fortelle om livet sitt.
22. July, 2008 @ 13:26
Nei, jeg synes ikke det er for drøyt å blogge om det så lenge det blir presentert på den måten hun gjør. Hun skriver både konkret og med følelser, og jeg tror det kan være med på å få andre til å tenke på at de ikke trenger være helt alene om det. Men anbefaler selvfølgelig ikke alle å legge ut det på internett.
24. July, 2008 @ 23:38
Internett ja; selvfølgelig er det en faktor å dele med hele verden, men det betyr ikke nødvendigvis at det er privat.
24. July, 2008 @ 23:49