Oppfølging: Lenker til besvær?

–Orginal bloggpost–

Jeg er en av de som er levende opptatt av webstandarder og ikke minst tilgjengelighet; universelt utformede nettsider.

Jeg er en av de som vil hevde at et WordPress tema som ikke validerer er uferdig. Jeg valgte å ikke bli med CSS Naked Day i går, fordi temaet jeg har nå bruker h3-taggen i sidekolonnen, hvilket igjen får innholdet der til å se ut som underpunkter til posten, i stedet for en selvstendig del.

Jeg blir irritert når folk bruker strong-taggen til å lage overskrifter, jeg blir oppgitt når folk lager elendige lenketekster, jeg vil begynne å skrike hvis vil du åpne eksterne linker i nytt vindu.

Jeg gnisser tenner når folk er mer opptatt av utseende på nettsida si enn brukervennlighet. Jeg banker opp sofaen når folk er mer opptatt av hva de foretrekker enn hva som er best for alle.

- Og ikke begynn med tabell-layout. Ikke prøv deg engang.

Og sånn har jeg vært de tre siste årene, og sånn vil jeg antageligvis fortsette.

Og hva er grunnen?

For tre og et halv år siden fikk jeg en epost fra en blind fyr med følgende budskap:

You have one of the few sites I actually can “see” and enjoy on the internet

Det var med et ‘but’ i denne eposten, og akkurat dette ‘but’ fikk meg til å undersøke mer, vite mer, forstå mer. Ta hensyn og legge seg langflat når ting feiler.

Ting jeg ikke er klar over, fordi jeg kan se og stort sett lese det meste av skrift uansett størrelse , jeg kan høre, jeg kan bruke kroppen min slik jeg ønsker uten at den hindrer.

Men hva med de om ikke kan det? Hva med de som bruker tastaturet til å navigere? Hva med de som ikke kan høre på podcasten din? Hva med de som ikke ser det fine designet ditt?

Hva med dem?

For meg betydde det noe å få den eposten fra han som var blind. Han ‘så’ faktisk siden min, han kunne faktisk lese alt innhold jeg hadde brukt så mye tid på å lage.

Det ga meg en tankevekker.

Jeg legger ut ting på nettet for folk som er interessert. Punktum.

Ikke for de som er interessert og samtidig kan se, ikke for de som er interessert og samtidig har riktig nettleser. Jeg skriver alt for de som er interessert.

Og akkurat derfor vil jeg skrike, hvis du ikke bryr deg. Og akkurat derfor vil jeg legge meg flat hvis noe er feil på mine sider, noe som begrenser deg.

Hvis du er interessert i mitt innhold, hva jeg enn legger på nett, uansett side, så skal jeg gjøre det tilgjengelig for deg.

Og hva med deg?

Bryr du deg om at poster du har brukt timer på å skrive, er tilgjengelig for alle?

Bryr du deg om alle kan kommentere på bloggen din?

Jeg har holdt på med dette i over tre år nå,- å finne ut og forstå hva som er best for de som ikke har mine fordeler som ‘normal’ menneske.

Fordi jeg bryr meg, – gjør du?