Jeg satt her i påsken og skrev en lang sinna post om The Secret1, da jeg ble en smule provosert av en kommentar borte hos Virrvarr i en post om samme emne.
Teorien går veldig enkelt ut på at hvis du tenker positivt så får du alt godt, og hvis du tenker negativt så går alt til svarteste Mordor. Men før du da går inn for dette, bør du vel gjøre opp en status for hva som faktisk er negativt og positivt?
I denne kommentaren gikk det automatikk i at kritikk er en negativ ting, og for meg er det helt fjernt fordi enden på den visa er at du til slutt ikke tåler noen form for kritikk. Og jeg mener også at det er positivt å kunne tenke kritisk, stille spørsmål ved ting du leser, hører osv.
Denne evnen blir egentlig ikke negativ før du ikke kan se noe positivt ved noe. Da vipper balansen fullstendig over, og alt er feil.
Jeg må innrømme at jeg er veldig skeptisk til folk som er ‘hæppi-læppi’, når ting blir overstadig blomster og rosa skyer. Og det finnes absolutt ikke noe problem her i verden. De blir som rosa Villvetter; “Syns inte, finns inte”
Jeg klarer ikke helt å se at det er positivt å faktisk ikke se problemene. Hvordan skal du bidra til å løse dem da?
Jeg mener at en positiv innstilling må heller være å faktisk se problemene og tro at det er mulig å løse dem eller eventuelt at du tror du klarer å leve med dem. “Å gjøre det beste ut av det,” er det noe som heter.
Hvis du lever på en rosa sky, så kan fallet bli veldig stygt. Jeg har liten tro på at ‘hæppi-læppi’-mennesker tåler Livets berg- og dalbaner.
Jeg mener egentlig at man ikke skal være så rask til å oppfatte noe som udelt positivt eller negativt, det finnes veldig mye som kan være positivt i en situasjon, men negativt i en annen.
De fleste ting har (minst!) to sider, og hvis du ikke er villig til å se dem, så gjør du deg egentlig en bjørnetjeneste.
- denne vil ikke publisert, siden det sjelden kommer noe konstruktivt ut av lange sinna poster [↩]
Selve premissene for the secret er riv, ruskende gal. Jeg er helt enig med deg når du sier at hvis man prøver bare å se det såkalt positive blir det helt galt.
Jeg prøvde å se filmen, men klarte ikke å se alt. Det ble bare for dumt.
Dessverre er troen på at man bare bør se det såkalt positive veldig utbredt i samfunnet som helhet.
25. March, 2008 @ 02:39
Jeg kjenner ikke the secret, men antar at det er noe nytt “trylleformular” for å få alt du vil i livet ditt – slike ting dukker opp med ujevne mellom rom og de er som du påpeker helt uten noen som helst grunnleggende forståelse av positivt og negativt…
25. March, 2008 @ 06:47
glemte å si noe: jeg irriterer meg grønn over at folk ikke bare kan si “vi har et problem”, men må si “nå står vi ovenfor en utfordring” – akkurat som det er noe annerledes?
25. March, 2008 @ 06:49
Jeg har heller ikke sett The Secret, men har forstått premissene – og at de dras litt vel langt. Det jeg tror er:
- Det er din egen vilje som er avgjørende. Du tar valgene selv.
- Man må se problemene i øynene før man kan gjøre noe med dem – innrømme at de eksisterer. Det spiller mindre rolle om man kaller dem problemer eller utfordringer, alt avhenger av ens eget forhold til dem. Å kalle problemer for utfordringer har blitt litt av en klisje, men poenget (en gang) var nok å få folk til å være mer kreative i forhold til det de sto ovenfor. Og det er fremdeles sant. Mange problemer har kjernen til en løsning eller nye muligheter innbakt i seg.
Og naturligvis er ikke kritikk automatisk negativt og skryt automatisk positivt.
25. March, 2008 @ 10:05
Så pent det har blitt!
Og spennende tanker om The Secret.
Jeg vet ikke- noe av det som provoserer meg mest med konseptet er at de sier at «Tanker blir ting!» og kaller det vitenskap.
Jeg har en venn som er helt frelst på opplegget, og hun sier helt ærlig til mennesker at «sykdom er din egen feil!»
Det er ikke noe galt i å tenke positivt, men det har ingen Direkte Påvirkning på noe annet enn Humøret ditt.
Kommentatoren det er snakk om her kunne jo ikke skille kritikk og surmuling, hvilket skremte meg litt. Blir det skillet et problem, har vi et problem når det skal diskuteres. Rett og slett.
25. March, 2008 @ 11:50
Det sies jo at tro kan flytte fjell, men jeg tror nok ikke tanker kan gjøre en frisk bestandig.
Vel, nå er jeg ikke syk, men det hjelper ikke meg det grann om jeg tenker aldri så mye på at jeg skal få bedre syn. Synet mitt blir ikke noe bedre, heller tvert om. Og er det da jeg som ikke tenker hardt nok og det er min egen skyld? Eller er det mammas skyld siden jeg er født med dårlig syn?
Jaja, til enkelte har jeg ikke annet å si enn “god bedring”.
25. March, 2008 @ 12:10
Problem vs. utfordring; jeg har vært på et slikt tenk positivt kurs hvor vi da ble bedt om å kalle problem for utfordring, og da var det en som sa “Men hvis jeg ikke synes problem er et negativt ladet ord, og heller synes utfordring er et teit et?”
Da ble det stille. Sånne tenke positivt greier er veldig, veldig farget av hva læreren mener er negativt og positivt, og det er også litt viktig å ha bakhodet når man støter på ‘trylleformularer’ for et bedre liv.
Men, Rabbagast, du har nok rett i at det nok en gang var ment for at folk skulle slutte å sky problemer. At ved å gi et dem et annet navn så skulle de bli lettere å håndtere.
Virrvarr; Den kommentaren er desverre typisk for folk som har dratt ‘tenk positivt’ helt ut på rosa skyer, og alt som har et men i seg er automatisk negativt.
Jeg synes forøvrig at blir veldig kynisk og si ‘det er din egen feil’, og jeg vet ikke helt om de er klar over at denne ‘tenk positivt’ greia kan slå tilbake ved at man rett og slett ikke tør å tenke en tanke man selv oppfatter som negativ. Det er så mye som bare skjer, det en positiv innstilling og tro på deg selv gjør er at du klarer å håndtere det bedre. Men hvis du går og tror at du har skapt vanskelige ting ved hjelp av en eller annen negativ tanke du har hatt, da blir det fort veldig vanskelig å håndtere ting.
Eugenie; Du har jo et klassisk eksempel på ting man bare må gjøre det beste ut av. Det er hva det er, og ferdig med det.
25. March, 2008 @ 13:11
Jeg tror det er essensielt å fatte problemet – å se og erkjenne at det faktisk er et problem. I seg selv er det en kjennsgjerning og ingen negativ tanke – den kommer vel etterpå om den kommer. For det er der – i hvordan man håndterer problemet det avgjørende slaget vil stå. For problemer (utfordringer, kriser, hva du enn vil kalle det) er en del av livet og noe ingen kommer unna, uansett hvor positive tanker man kan ha. Livsløgn kan skapes, javist -men problemene er der jo likefult…
Men hva man gjør – hvordan man håndterer problemene avhenger av innstillingen.
Jeg har ingen tro på rosa skyer og har ikke lest The Secret (har faktiskt fått nok av boka her før den kom….)
Men den gode, gamle “det kommer ikke ann på hvordan man har det men hvordan man tar det” har noe for seg.
Innstilling har veldig mye å si. Eller som Henry Ford har sagt;
“Whether you think that you can, or that you can’t, you are usually righ”
25. March, 2008 @ 13:57
Jeg klarer aldri å svelge en hel teori eller tankegang ukritisk uansett hva det gjelder. Så også i forhold til dette har jeg plukket opp det jeg syntes var bra og latt det jeg ikke hadde sansen for være.
En av de tingene som jeg syntes var veldig bra, og som jeg ser mange av metodens kritikere tilsynelatende har oversett er det man kaller “3 for 3″.
Altså skal man ikke bare ønske seg og visualisere, men man skal også sørge for at handlingene drar i samme retning.
Fra en av de som sto bak boken:
James says that in order to attract the things you want into your life—to place the right order—you have to do what he calls going “three for three.” “Your thoughts, your feelings and your actions all have to be firing simultaneously in the same direction,” he says. Visualizing your future life can help to hone your thoughts and feelings toward the things you want.
The panel says the thoughts and the feelings are often easy for people to grasp, but you still have to do something about them. “A lot of people watch The Secret and they say, ‘Well, I’m sitting around visualizing my millions coming into my lap.’ Well, they’ll come take your furniture away. And then how are you going to visualize [when you're living] on the curb?” James says. “You’ve got to act on it. Make decisions on where you’re going versus where you have been.”
Sånn sett synes jeg at den delen av kritikken som går på at man bare passivt skal sitte å ønsketenke seg noe, blir rimelig feil. De snakker jo også om positiv fokusering vs. negativ i forhold til f.eks. vekttap/trening. Og det ER jo tross alt en liten forskjell i å tenke stygge tanker om seg selv og å f.eks. prøve å fokusere på hvor godt det er å ha en kropp som fungerer, hvor deilig det føles når man er ferdig og endorfinkicket man får.
Jeg vil på ingen måte stille meg bak verken The Secret (eller noen annen selvhjelpsgreie), men jeg synes det er greit at kritikk treffer og ikke bare er resultat av at noen har lest boken på vranga. Eller at man kjenner noen som er “frelst” og som egentlig har misforstått budskapet.
Det er jo antageligvis nok av andre ting man kan arrestere The Secret for.
25. March, 2008 @ 19:56
Lin: Jeg tror nok at hvis man klarer å bare ta med seg det som er riktig med the Secret at man kan lære å ikke tråkke på seg selv og i tillegg til å lære seg å sette mål og gripe muligheter for å nå målene.
Dette handler egentlig om å skifte fokus, og akkurat det er vel i seg selv ikke så mystisk.
Jeg reagerer mest på når folk tar til seg dette uten å helt vite hva som er/ kan være positivt og negativt. Og det er som du sier veldig mye annet rart i denne filosofien også, som ikke henger på grep, men det har Virrvarr tatt for seg, og flere andre også.
26. March, 2008 @ 10:15
Du har helt rett i at det ikke er så veldig mystisk, ja. Eller nyskapende, for den saks skyld.
26. March, 2008 @ 11:28
Alt blir jo mer spennende når man hiver på “mystisk” og “hemmelig”.
26. March, 2008 @ 11:37