Jeg fant en liten post her i dag kalt “Jeg har avgått ved døden” som rett og slett handler om det når blogging føles som en plikt.
Må innrømme at jeg kjenner meg igjen. Den opprinnelige utgaven av Norsk WP var et prosjekt hvor ‘jeg har lyst til å skrive om’ fort ble til ‘jeg burde ha skrevet om’. Dette var en av grunnene til at jeg la om siden. Denne tanken på at “jeg burde ha skrevet om” tok helt knekken på lysten til å skrive.
Jeg ble også sittende å tenke på folk som blogger poster om “beklager at jeg ikke har skrev noe i går/ forrige uke/ denne måneden”. Man har på en måte dårlig samvittighet fordi man ikke har oppdatert bloggen så ofte som man bruker. Men bør man det?
Hvis man sitter der og tenker “jeg burde egentlig har oppdatert bloggen min” bør man i det hele tatt skrive noe som helst? Er det ikke lysten til å skrive som gir de gode bloggpostene? Lyst og engasjement?
Hvis man skal snakke om ‘plikt’, så hva slags plikt har man overfor leserne sine? Ligger plikten i å oppdatere så ofte som man til vanligvis gjør, eller ligger plikten i å skrive de gode postene som først ga deg lesere?
Disse postene du skrev fordi du hadde lyst, ikke fordi du burde.
Blogging koker egentlig ned til ønsket om å dele. Dele kunnskap, meninger, tanker, informasjon.
Og hvis du ikke ønsker å dele, hva har du da å gi?
[bloggrevyen]
Enig! Jeg har og reagert på de frasene med beklagelser – Bedre med en god post skjelden enn intetsigende pjatt som kommer hyppig
8. February, 2008 @ 20:42
Er helt enig, en må føle for å skrive og føle for det en skriver om. Så lenge det ikke er jobb å skrive i alle fall.
Repons på svar hos meg:
Ang CSS som du skrev om hos meg er jeg jo enig i det, men det jeg skriver om har en målgruppe som kanskje ikke er så bevandret i slike ting, jeg skriver kort og enkelt for å nå de som ikke kan så mye.
Når det gjelder å kunne endre på størrelsen på skriften i nettleseren er jeg både enig og uenig. Brukervennlig, ja, for de som trenger større skrift, men totalt ødeleggende for den som tenker design…
Det blir det samme med de som mener at innholdet skal flyte med nettleservinduet… jeg mener det er håpløst, det gir alt for lange linjer og for ikke snakk om da er det umulig å tenke design.
8. February, 2008 @ 21:14
Graylady: nå mener jeg at det gode designet gir rom for å skifte skriftstørrelse.
Tilgjengelighet og brukervennlighet er prioritet 1.
Dessuten mener jeg også at uansett hva målgruppen din er, så bør du bruke CSS i design og HTML om struktur: dette er riktige måten å sette opp en nettside, det er ‘best practice’ innen webdesign. Alt annet tilhører fortiden.
randi: jeg ønsker virkelig folk skulle stoppe å beklage; de fleste som leser blogger er bloggere. Vi forstår hvis man ikke oppdaterer i hytt og pine. Vi er der for å lese det du har lyst til å skrive om.
8. February, 2008 @ 21:41
Så enig!
Jeg bestemte meg for lenge siden å ikke blogge om blogging og heller ikke blogge bare for å blogge. (Forhåpentligvis klarer jeg å følge det) De postene jeg, spesielt i starten, blogget fordi jeg følte jeg måtte skrive ofte er det ikke så gøy å lese gjennom i dag..:)
8. February, 2008 @ 23:32
Beklager at jeg ikke har kommentert her på en stund;-)
Du har jo rett, samtidig så havner vel nesten alle etterhvert der at bloggen “tar makta” og blir en kilde til bekymringer og dårlig samvittighet? Jeg sliter ihvertfall med å riste av meg den slags med jevne mellomrom?
8. February, 2008 @ 23:42
Jeg kjenner meg godt igjen i dette, og føler meg ofte helt på etterskudd i forhold til egen blogg. Men for min del skyldes ikke dette at motivasjonen er der. Eller jo, av og til kan dette være tilfellet. Men oftere er det rett og slett tiden som ikke strekker til. Det er mye annet som må komme foran, og siden jeg ikke er den som bruker kortest tid på postene mine, så rekker jeg ikke å få ned alle tankene jeg gjerne kunne ha ønsket å skrive om.
Og som samvittighetsfull og pliktoppfyllende person, må jeg rett og slett øve meg på å unngå beklagelsene. Jeg har lett for å komme med dem når det er lenge siden forrige post. Det er egentlig bare dumt, det er jo ikke noe krav til produksjon. Så sånn sett er nok beklagelsene like mye til meg selv som til leserne.
9. February, 2008 @ 00:04
*applaus*
)
9. February, 2008 @ 01:25
Frøken Skavlan: Jeg tror du har helt riktig innstilling, og jeg håper du klarer å holde den.
Hjorthen: Du har nok rett i at alle på et eller annet tidspunkt føler denne oppdateringsplikten. Jeg kan helt klart se hvilke av mine poster som er skrevet utfra “Å nei, nå er det jammen lenge siden jeg skrev noe her”. Jeg vet ikke om denne dårlige samvittigheten også blir verre når man har mange lesere; jo flere faste lesere jo større plikt føler man til å skrive?
Og jeg lurer på hvor mange blogger og bloggere denne pliktfølelsen egentlig har tatt knekken på, for det er som du sier ikke så lett å riste av seg.
Flopsy: Tid er også en ting som spiller inn, og de fleste av oss skal jo faktisk drive med helt andre ting en blogging, slik som jobb, skole og livet. Jeg finner ofte ting jeg lyst til å skrive om, men finner ikke tiden.
Jeg har også flere ganger vært på nippet til å legge ut poster ved navn “Ting jeg tenkte jeg skulle skrive om”, men jeg har tatt meg i det.
Sist gang dette skjedde, så slo det meg at disse postene er jo bare jeg i hele verden som vet om. Selv om jeg har lyst til å skrive en spesiell post, så er det ingen som blir skuffet hvis jeg ikke får tid, for de vet jo ikke om den.
Sorgenfri: takk
9. February, 2008 @ 12:08
Og derfor er det så herlig når jeg nå kan gå ukesvis uten å skrive, om jeg ikke vil.
Jeg er fri, faddamøkkers!
9. February, 2008 @ 13:08
Hehe. Blogg blir til tvang. Tvang blir til angst. Og angst blir til blogg. Slik er det med den saken.
9. February, 2008 @ 18:30
Nei, det er helt sant det, folk går forlanger jo ikke at du skal skrive om ditt og datt. Så egentlig bør man slutte å tenke på at man skal “levere”, og skrive når man har tid og lyst. Og egentlig er det ikke bare skrivingen som tar tid, men også det å følge med på hva andre skriver. Jeg opplever at det er viktig å sette grenser for meg selv i forhold til bloggelivet, for ellers kan det lett spise for mye av både tid og krefter.
9. February, 2008 @ 23:02
Saugjeteren: det var da bra å høre, synd hvis du hadde vært en ufri gjeter..
frr: Kanskje vi skal innføre et nytt uttrykk: Angstblogging?
Flopsy: Jeg også synes det er vanskelig å få tid til å følge med på hva alle skriver. Har en del blogger jeg bare stikker innom når det måtte passe. Dette er en av grunnene til at jeg ikke er den mest aktive i kommentarfelt hos andre, heller.
10. February, 2008 @ 09:35
Innrømmer at jeg kjenner meg igjen. har det av og til sånn at jeg synes det er lenge siden jeg har skrevet noe, og så begynner jeg å tenke ut et eller annet. Får det liksom formulert så fint i hodet mitt, men straks jeg begynner å skrive, blir det bare ”tull” og ofte ikke noe av.
(ikke godt å si)
Kanskje har man det slik fordi der er mange som skriver ofte, og formulerer seg så bra at de får dagligdagse ting til å bli kjempe interessant å lese. Ellers så kan det være for å holde besøkstallene oppe
11. February, 2008 @ 00:05
Deilig å lese at jeg ikke er den eneste som har det slik til tider. Takk for påminnelsen!
11. February, 2008 @ 21:33
Eugenie: Jeg tror nok endel forsøker å skrive ofte for å holde på besøkstallet, det er jo ikke til å komme i fra at man får mer besøk de dagene man skriver noe. Men hvor mange er det som bare titter innom og aldri kommer tilbake?
Martin: Tror nesten jeg skal legge link til denne posten inn på dashbordet mitt så jeg husker på det selv til neste gang jeg holder på å gå i fella og begynner å skrive ‘møl’.
12. February, 2008 @ 22:42
Jeg kan ikke beklage overfor andre at jeg ikke har oppdatert bloggen. Det blir helt feil. Jeg skriver først og fremst for meg selv, så deler jeg det jeg skriver med de som har lyst til å følge med. Jeg hopper galant over poster som starter på den der måten, så fremt de ikke er skrevet på en underfundig måte. Og heldigvis finnes det bloggere som kan skrive på en spesiell måte om det meste.
12. February, 2008 @ 22:44