For sønnen min betyr det ingenting hvilken religion noen har, hvilken hudfarge de har, om de er jenter eller gutter, om de er rike eller fattige, har jobb eller ikke, eller andre ytre ting vi voksne kan finne på å bruke for å måle verdien av andre mennesker.
Det eneste han bryr seg om er at folk er snille. At de ikke slår og skader andre, ikke erter eller gjør narr av, at de ikke tar fra andre.
Det er alt han bryr seg om når han møter andre mennesker.
Jeg har ikke tenkt å lære ham noe annet, og jeg bare håper at ingen andre vil gjøre det heller.
Det er en bra start =)
10. January, 2008 @ 22:30
Så sant så sant. Barn kommer til verden med et åpent sinn, som dessverre påvirkes negativt etter hvert som man vokser. Helt enig, vi har mye å lære av barn!
11. January, 2008 @ 00:45
Mamma var veldig flink på dette å holde sine holdninger for seg selv, så når jeg fikk vite om dem når jeg ble voksen, så ble det en ting hun mente og trodde, og ikke en “sannhet” som det ellers ville ha blitt.
11. January, 2008 @ 09:51
Vi har ikke barn selv, men vi har snakket mye om hvilke verdier vi vil vektlegge dersom vi skulle få noen små. I tillegg til det du skriver her, er jeg opptatt av å tenke selv. I en alder hvor man ofte blir utsatt for andres (feilaktige) meninger, er det lov å tenke selv. Det er lov å gjøre seg opp egne meninger om et tema som tas opp, og ikke tro at andres påstander nødvendigvis er riktige.
11. January, 2008 @ 13:08
Ja.
Selvsagt trenger vi mange flere styringsverktøy når vi blir voksne, men problemet med oss voksne er at vi ikke skjønner at den må slås av innimellom sånn at vi kan se mennesket.
Jeg har hørt om små barn som snakker om mennesker som … vel, det er helt tydelig at de har adoptert noen syn og vinklinger som ikke tilhører dem selv. Jeg blir skremt av hatefulle og foraktelige utsagn rettet mot mennesker og grupper, men når det kommer fra barn blir jeg enda mer skremt. De er så påvirkelige, og jeg tror mange av oss ikke skjønner at de suger til seg det meste av det som blir sagt og uttrykt. Noen ser ikke ut til å bry seg heller.
11. January, 2008 @ 15:01
Martin: Jeg er også opptatt av dette å tenke selv. Men nå er sønnen min såpass liten så det handler mest om å la ham få bestemme en og annen ting selv, men også å gi ordentlig gode forklaringer på f.eks. hvorfor han ikke kan gå uten jakke på vinteren hvis han skulle få lyst til det.
Jeg er ikke noe særlig fan av ‘det bare er sånn’.
Sissel: Jeg også får helt frysninger av barn som har de mest forferdelige oppfatninger av andre mennesker. Noen foreldre er desverre i klar over at små bemerkninger om en eller annen gruppe mennesker har innvirkning på hvordan barnet deres ser på akkurat den gruppa.
Men desverre er det jo de som anser det som ‘god oppdragelse’ når barnet har akkurat det samme menneskesynet som dem selv.
Men jeg stusser ofte over dette behovet å gjøre andre mindre verdt enn en selv. Vi vil hele tiden møte mennesker som er annerledes enn oss selv, og i blant liker vi dem ikke. Men å gå fra dét til konklusjonen at de da er mindre verdt, og i blant så langt at da har vi også rett til å behandle dem som dritt, det forstår jeg ikke, og vil aldri forstå.
11. January, 2008 @ 17:33
Jeg synes barnas har god oppdragelse når de tenker selv og gjør seg opp egne meninger. For at de skal gjøre det trenger de nok å bli selvstendige på riktig måte, samtidig som grenser gir dem trygghet og selvtillit. Dette er selvsagt lett å si, men vanskelig å gjennomføre.
Hyggelig med litt andre ting her enn kodeknoting
12. January, 2008 @ 15:47
Petter: Når det gjelder grenser så er det nok viktig at man er konsekvent, – der er nok største utfordringen. At mamma og pappa er enige om hvor skapet skal stå.
Ellers hender det seg at det rører seg annet rundt i hodet mitt enn koder og web, men det er ikke så ofte jeg skriver om det.
13. January, 2008 @ 09:25
Å, dette var et innlegg som traff meg midt i hjerterota. Litt fordi jeg deler dine tanker om dette med å oppdra små mennesker til snille og forståelsesfulle individer, men også fordi det minner meg veldig om Thomas. Han var akkurat en sånn liten fyr, som mest av alt var opptatt av snillhet.
Det er få ting som skremmer meg mer enn små barn som har fått ørene tutet fulle av foreldrenes trangsyn, og som kan lire av seg rasistiske/ homofobe/svovelpredikantiske utsagn i barnehagealder. De har neppe funnet på den slags selv, og jeg skjønner ikke helt hvorfor enkelte foreldre er så opptatt av å servere ungene slike holdninger. Men men, foreldre er så forskjellige.
13. January, 2008 @ 14:52
Flopsy: Vi går jo rundt og tror at masse er “sant” alle sammen, og det er altfor lett å overføre dette til barna hvis man ikke er selv villig til å innse at kanskje det er noe med denne ‘sannheten’ som skurrer.
14. January, 2008 @ 19:04